Kryptografiens historie

Historien om kryptografi starter for tusenvis av år siden. Lenge før vår nåværende eksistens av utrolig kraftige datamaskiner. Mens kryptografi virket som et fremmedbegrep for mange, har fremveksten av kryptovaluta ført til at flere mennesker har ønsket å forstå og lære om det enn noen gang.

I denne artikkelen skal vi gi deg en kort historie om kryptografi, slik at du kan forstå en grunnleggende forståelse av hva det er, hvordan det har utviklet seg over tid, og fordelene ved å bruke det i dagens kryptovaluta-rom.

La oss komme i gang!

‍

Hva er kryptografi?

Avledet fra det greske ordet kryptos, som betyr skjult. Crypt, prefikset, står for "skjult" eller "hvelv". Grafi – suffikset betyr 'skriving'. Dens opprinnelse kan dateres tilbake til rundt 1900 f.Kr. Videre er Julius Cesar et av de første eksemplene på å bruke et moderne chiffer for å kommunisere viktige budskap.

Kryptografi er en kommunikasjonsmetode som bruker matematikk for å beskytte meldinger og informasjon som sendes fra avsender til mottaker.

Informasjon eller meldinger er skrevet i en regeldefinert kode eller kryptert. Når den tiltenkte mottakeren mottar koden, dekrypterer de den for å avsløre selve meldingen.

Grunnen til å gjøre dette er å sikre at ingen upålitelige tredjeparter kan tyde meldingen. Dermed beskytter informasjonen, og sikrer at bare pålitelige parter og den tiltenkte mottakeren kan få tilgang til meldingen.

‍

Typer kryptografi og eksempler på kryptografi

Manuell kryptografi (1900 f.Kr. - første verdenskrig)

Den mest historiske og grunnleggende formen for kryptografi dateres tilbake til rundt 1900 f.Kr. Utrolig nok ble det første eksemplet på kryptografi oppdaget i den gamle egyptiske graven til Khnumhotep II. Her brukte kunstneren(e) uvanlige hieroglyfiske symboler i stedet for bilder du forventer å se. Dette er imidlertid ikke antatt å være en kodet melding, mer et forsøk på å bruke mer verdige symboler.

Spol frem rundt 2800 år, og du vil se den mest avanserte formen for manuell kryptografi og dens utfasing. Som du kanskje har gjettet, ble manuell kryptografi utført av mennesker. Så algoritmer kan ikke være så lange eller kompliserte. Hvis de var det, kan det være irrelevant da meldingen ble dekodet.

Men siden denne tilnærmingen var begrenset av hva en kodefunksjonær kunne dechiffrere, betydde det at det var lettere for upålitelige parter å knekke koden.

Her er et enkelt eksempel på hvordan manuell kryptografi kan fungere med en 2-skifts chiffer:

‍

Alfabet:

abcdefghijklmnopqrstuvwxyz

‍

Chiffer alfabet:

cdefghijklmnopqrstuvwxyzab

‍

Ser du hvordan treskiftet fungerer? A blir C, B blir D, og så videre.

‍

Meldingen du mottok:

vjg eqfg jcu dggp etcemgf

‍

Den dekodede meldingen:

koden er knekt

‍

Mekanisert kryptografi (andre verdenskrig – nåtid)

Mellom de to verdenskrigene gikk det mye arbeid med å utvikle mer komplekse og vanskeligere å knekke typer kryptografi. Det ble tydelig at manuelle metoder ikke var raske eller sikre nok. Så folk henvendte seg til teknologi i form av telefoner og telekommunikasjonssystemer. Byttet til maskiner betydde at meldinger kunne krypteres, sendes og dekrypteres mye raskere enn tradisjonelle manuelle metoder. Dessuten var det mindre sjanse for menneskelige feil.

De arbeidet ved å bruke en rekke rotorer som ble manuelt justert. Når du skriver en melding, vil rotorene skrive ut en kryptert melding. Hver dag ble rotorene endret til en annen kode, noe som gjorde det utrolig vanskelig å knekke.

Frem til slutten av andre verdenskrig hadde kryptografi hovedsakelig blitt brukt til militære formål. Imidlertid begynte det å få kommersiell anerkjennelse. Enorme teknologiske fremskritt betydde at kryptografi ble mye mer kompleks og sikker. Innen år 2000 hadde chifferteksten en enkelt enhet kunne fungere med økt med over 1 milliard ganger.

‍

Ytterligere fremskritt og offentlig nøkkelkryptering

Nå når vi fasen med kryptografi slik vi kjenner den og hvordan den påvirker hverdagen vår. I informasjonsalderen har teknologiens kraft og evne utviklet seg ytterligere. Nå har kryptografi spredt sine vinger langt utover koding og dekoding. I dag brukes den til digitale signaturer, autentisering, delte og distribuerte kryptografiske funksjoner, blokkjedekryptering og mye mer.

Kryptografi med offentlige nøkler er velkjent for kryptoentusiaster. Denne kryptografimetoden bruker et nøkkelpar. I kryptovaluta er den offentlige nøkkelen en streng med 42 kryptografiske tegn - også kjent som lommebokadressen din. Den andre delen er den private nøkkelen. En privat nøkkel gir deg som eier av lommeboken tilgang til meldingene (transaksjonene) som er sendt til deg.

‍

Sammendrag: Kryptografiens historie

Kryptografi går tusenvis av år tilbake og spilte opprinnelig en enormt viktig rolle i militære operasjoner. Det var ikke før etter andre verdenskrig, da teknologien begynte å utvikle seg raskt, så vi kommersiell interesse.

Med fremveksten av personlige datamaskiner kom en økt interesse og behov for kryptografi. Nå kunne ikke samfunnet fungert uten det. Det som startet som enkel meldingsdekoding driver nå mesteparten av teknologien vår og holder oss trygge mens vi bruker den.

Kryptovalutaen og blokkjedeplassen er bygget på kompleksiteten og sikkerheten som kryptografi gir. Etter hvert som dette utvikler seg videre og teknologiadopsjonen øker, vil kryptografi få enda større betydning i samfunnsutviklingen.